Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Skipsmagasinet.no, 11.årgang.  25.02.2020: Forsiden

Vil begrense fiskeriskader på havbunnen

Illustrasjonsbilde

Forskere, fiskere og forvaltning går sammen om å begrense skadene som fiskeriene påfører havbunnen. Nye redskaper er en del av løsningen.

Av: NTB Publisert: 15.06.14 kl. 08:52
<- Tilbake til: Forsiden

I ti år har det omfattende programmet Mareano kartlagt mer enn 150.000 kvadratkilometer av den norske havbunnen. En rik og vakker verden har åpenbart seg, men også ødeleggelser etter menneskelig aktivitet.

Dype spor

– I begynnelsen av kartleggingen ble vi forbauset over at vi fant så mange spor på havbunnen, blant annet en typer grøfter som er nesten halvmeteren dype.

Det vi så, var sporene etter tråldører. Vi fant også knuste og ødelagte korallrev. Redskapene samler også sammen store svamper i hauger, sier forsker Lene Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet (HI) til NTB.

En firedel bunntråles

I kommende uke leder hun et internasjonalt forskersymposium i Tromsø der vitenskapsfolk fra 15 nasjoner og representanter fra forvaltning og fiskerinæringen skal se nærmere på hvordan vi kan begrense påvirkningen fra fiskeriene.

I fjor publiserte HI en rapport som anslår at 600.000 kvadratkilometer, eller en firedel av den norske økonomiske sonen, er eksponert for bunntråling.

– I de delene av havbunnen som ikke er utsatt for andre påvirkninger, vil vi få en endring av bunnfaunaen. Vi får en forskyvning til mindre og kortlivede arter. Det blir mere makk og småsnegler, mens de store dyrene enten blir fjernet som bifangst i trålen eller knust og forstyrret, sier Buhl-Mortensen.

Korallrev

Mareano-programmet har kartlagt mer enn 6.000 korallrev på den norske sokkelen. De større og etter hvert godt kjente korallrevene langs kysten har et slags vern. Der korallrev er lokalisert, er det ikke lov å bruke redskaper som kan forårsake skader.

– Vi jobber så godt vi kan sammen med Kartverket med å få korallrevene plassert inn på sjøkart. Fiskerne ønsker ikke å ødelegge revene. De vil ikke miste redskaper der og bidrar positivt i diskusjonene om hvordan vi kan begrense skadene, sier Lene Buhl-Mortensen.

Semi-pelagisk

Ett av tiltakene for å hindre store skader på havbunnen er å bruke andre og mer miljøvennlige fangstredskaper. Bunntrålen som brukes i dagens trålfiske, slepes langs havbunnen og har ofte flere tonn tunge tråldører som sørger for at trålen er spredt, men lager samtidig groper i bunnen. Også det såkalte bunngiret i trålen påvirker bunnen, men i langt mindre grad enn de tunge tråldørene.

– Når du tauer en trål, blir vanligvis et område på rundt 150 meter i bredde påvirket. For å begrense påvirkningene i de delene som må ha kontakt med bunnen, er en løsning å løfte tråldørene 10 meter over bunnen i en såkalt semipelagisk trålrigg. Dette vil redusere påvirkningsarealet med to tredeler, sier HI-forsker John Willy Valdemarsen. Han er leder av CRISP, senter for miljøvennlig fangst.

Valdemarsen anslår at store deler av torskeflåten i løpet av fem til ti år kan ha gått over til redskaper som er mindre skadelig for havbunnen



comments powered by Disqus
 
Real Time Analytics