Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Skipsmagasinet.no, 11.årgang.  24.02.2020: Forsiden

Sameiet Odd Eide & Sønner, senere Eides Rederi A/S

Bernt Eide inne på sitt kontor på Sortland. Foto: Per Rydheim

Odd Eide fra den lille bygda Gullesfjord i Kvæfjord kommune var i 1930-årene en svært driftig ung mann. Han skulle i løpet av sin karriere danne et betydelig familierederi, som skaffet mange arbeidsplasser, hovedsakelig fra nærmiljøet.

Av: Per Rydheim Publisert: 21.08.12 kl. 10:33
<- Tilbake til: Forsiden

M/S Rignator på vei mot fra Andenes mot Blokken i Vesterålen for å laste grus. Mai 2010. Foto: Per Rydheim

Den første Rignator i rederiets eie. Foto: B.A. Krohn-Johansen

M/S Rignator på vei fra Blokken til Andenes for å losse en gruslast.

M/S Rignator. Foto: Per Rydheim

M/S Rignator. Foto: Per Rydheim

M/S Fjordtor I på vei mot Blokken i Vesterålen for å laste grus. Mai, 2010. Fjordtor I kommer av fornavnet til skipet som Kjell Nilsen har Fjordbulk, og "tor" fra Bernt Eides Rignator. Siden navnet lignet på Fjordtur som var registrert i NOR registeret valgte man å sette tallet 1 bakom for å skille de to navnene. Foto: Per Rydheim

Utviklingen

I 1935 kjøpte han KNAPPEN som var for en sjark å regne. Med denne livnærte han seg av fiske, men han var også beskjeftiget innen frakte- og føringsoppdrag i Gullesfjorden. I tillegg benyttet han båten som syketransportbåt ved behov, da veinettet ennå ikke var ferdigstilt, som så mange andre plasser i Nord-Norge på denne tiden. Knappen var hans første fartøy og dannet grunnlaget for Eides videre karriere innen rederidrift.

Allerede under krigen fikk Odd Eide en ny båt, denne ble bygget i tre i Risøyhamn i Vesterålen. I 1944 ble den levert som EVY. Dette fartøyet ble benyttet til samme formål som KNAPPEN. EVY hadde han fram til han overtok ULABRANN i 1946. Grunnet nye registreringsregler som forbød to skip å bære samme navn, ble Odd Eide tvunget til å endre navnet til BRULAND.

Det gikk ikke lange tiden før Odd Eide byttet BRULAND med Peder Hoklands LIV KARI, som var bedre egnet til fraktoppdraget skipet skulle settes inn i. Peder var forøvrig far til Evald Hokland, Sigmund Hokland og Geir-Tore Hokland. Disse tre dannet senere grunnlaget for det suksessrike selskapet Seaworks AS som i dag holder til i Harstad. LIV KARI fikk nå navnet BRULAND.

BRULAND gikk i fast rute mellom Harstad og Tromsø med stykkgods fra Felleskjøpet og stål og jern nordover. Sørover fra Tromsø tok man med mineralvann, øl fra Mack Bryggeri samt betongvarer og betongrør. Omtrent alle rør i Gullesfjorden er fraktet med BRULAND, forteller Bernt Eide, sønn av Odd Eide.

– Da høsten kom, var det returfrakt etter utlossing i Harstad, som kull- og bensinfat tilbake til Gullesfjorden der fartøyet lå i opplag hver helg, kan Bernt Eide fortelle.

BRULAND gikk jevnt og trutt i denne farten fram til 1960. Da bestemte Odd seg for å legge sjømannslivet på hyllen og starte med et lite småbruk ved Eide i Gullesfjorden. Dette holdt han fram med til 1964 – da ble suget for stort; en gang fraktemann – alltid fraktemann! Han kjøpte nå NEVADA fra Krister Kandsnes fra Hadsel. NEVADA var oppkalt etter delstaten Nevada sørvest i USA. Det hadde seg slik at faren til Kristen Kandsnes jobbet i denne delstaten, og det var her han fikk kapital til å kjøpe fartøyet. Det var bygget i tre, var 57 fot langt og egnet seg godt til frakting.

Om sommeren ble NEVADA brukt i trelastfart fra Namsos og nordover, og vinterstid var hovedbeskjeftigelsen fiskeføring fra Finnmark og Lofoten . Odd Eide hadde NEVADA kun i to eller tre år før han solgte fartøyet til et fiskefirma i Vardø, det samme firmaet som hadde gitt ham frakteoppdrag tidligere. Skipet ble senere kondemnert og brukt til fylling på en molo som var under bygging på Skjervøy.

BRØDRENES PRØVE ble imidlertid kjøpt inn før salget av NEVADA. Dette var en forholdsvis stor kutter på 74 fots lengde bygget i tre, levert i 1918. Kutteren hadde vært brukt som snurper og fangstlinebåt med tilhørighet i Sørreisa. Det var Egil Kristiansen fra Fjelldal i Tjeldsundet som bygget om fartøyet til fraktebåt, før sameiet Odd Eide & Sønner kjøpte den. Den ble hovedsakelig benyttet til å frakte fisk mellom Svolvær og Værøy, fisken ble lastet i kasser. Fartøyet var også det første Odd Eide, som nå hadde begge sine sønner, Steinar Eide og Bernt Eide om bord, brukte til sandgrabbing i Skjomen og Rombak i Ofotfjorden, samt i Gullesfjord i Kvæfjord. Sandlasten ble i hovedsak levert til Polar bygg på Sortland, men også til andre mottakere.

– Det er mange bygg på Sortland som har sand i grunnmuren, grabbet av oss, sier Eide.

BRØDRENES PRØVE hadde selskapet fram til 1975. I mellomtiden hadde rederiet, som nå bar navnet Sameiet Odd Eide & Sønner, kjøpt inn TUNGHOLM på 110 tdw fra Florø.

– Med denne båten førte vi skrapjern fra Hol i Tjeldsundet til Mo i Rana. Returlast ble gjødning fra Glomfjorden. I tillegg kom sandgrabbing,  som nå hadde blitt rederiets hovedbeskjeftigelse.

– Kristian Holst i Harstad meglet de fleste lastene for denne båten med unntak av sandgrabbingen, som vi meglet bort selv, sier Bernt Eide.

I 1974 ble fartøyet i minste laget for fraktfarten. Det ble derfor besluttet solgt, først til en eier som videresolgte det til en reder Morfjorden i Hadsel Innland. Skipet skal ha blitt rapportert senket utenfor Fiskebøl i Hadsel ved begynnelsen av 1990-tallet.

Allerede i 1972 ble SVINTEN kjøpt av sameiet Odd Eide & Sønner. Det ble straks etter døpt STENBRODD. Dette var et fartøy på 190 tdw, med følgende dimensjoner: 95,4 x 19,6 x 8,8 fot. Framdriften ble besørget av en dampmaskin den første tiden. Da Eide hadde den sto det en 300 bhk Wichmann i den. Opprinnelig var Stenbrodd bygget som godsrutebåt med navnet UNION IV og levert A/S Transit i Skien i 1919 for rutefart mellom Oslo og Telemark. For dette rederiet seilte skipet fram til 1940 da det ble solgt til Skips-AS Sørfart (Rolf Horn Mathisen), Oslo, fikk navnet BYRDING og ble bygd om til motorskip. Fra 1945 ble det disponert av Bugge & Olsen Eftf A/S, Larvik. I 1949 ble det solgt til S. Rogland, Haugesund, som AROLD, og i 1953 til Kolbjørn Olsen Sund, Kopervik. I 1966 ble det solgt til Jonas Austnes, Haramsøy, Ålesund, som ARO, senere, i januar 1971, kjøpt av Bendik Skimmeland P/R (Bendik Skimmeland 2/3 og 1/3 Gjert Gjertson), Mosterhamn, og døpt SVINTEN før det så  ble solgt til sameiet Odd Eide & Sønner.

– Fartøyet ble hovedsakelig beskjeftiget med sandgrabbing og frakt. Det var mer og mer det det gikk på. På vinteren når det var lite sand, gikk vi fra Lofoten ned til Møre med saltfisk, forteller Bernt Eide.

Den første EIDE JUNIOR blir kjøpt inn

Sameiet Odd Eide & Sønner kjøpte i oktober 1974 inn båten ULLA-BRITH fra Oscar Benjaminsen, Levanger, og døpte den EIDE JUNIOR. Dette var et fartøy som lastet 220 tdw, med 118.3 fots lengde, levert i januar 1912 fra Framnæs Mek. Verksted i Sandefjord for La Sociedad Ballenera de Magallanes, Punta Arenas, som hvalbåten AMIRANTE GONI. I 1916 ble fartøyet overtatt av AS Hektor, Tønsberg. før det i oktober 1924 gikk til Cia Ballenera Espanoles (Lorentz Brun). Knapt et år hadde rederen fartøyet før det i desember 1925 ble solgt til Winge & Co, Oslo, som VESLEGUT. I 1927 ble det solgt til Hvalfanger-AS Blomvaag (Leif Bryde), Sandefjord, og i 1929 til Hvalfanger-AS Blomvaag (Aksel Bye), Bergen. I 1933 endret selskapet navn til AS Blomvaag Hval. I september 1939 ble Veslegut utleid til marinen som vaktbåt. 9. april 1940 ble det tatt av tyskerne på Marineholmen og gikk inn i den tyske krigsmarinens tjeneste som RATTE. I 1945 ble det levert tilbake, og i 1947 ble det kjøpt av Oskar Frøyland, Bergen, og solgt videre til Ole Otterlei, Kristiansund. Året etter ble det bygget om til fiskefartøy, og det ble satt inn en 265 bhk Alpha diesel. I 1967 fikk VESLEGUT ny motor: 565 bhk Cattepillar. I september 1967 ble skipet brannherjet på fiskefeltet i Nordsjøen, slept til Egersund og kondemnert, for så å bli kjøpt av John-Anton Swensen P/R, Bolga, Bodø, og satt i stand som frysebåten BOLGAGUTT. Senere tok Oscar Benjaminsen over, og så havnet båten i Gullesfjorden.

Det var Steinar Eide som var skipper på denne båten. Skipet var rigget for sandøring og ble straks satt i sandfart samens med sameiets andre skip; STEINBRODD. Sanden som nå ble fraktet skulle føres til oppføringen av det nye sykehuset i Harstad. Bernt Eide var fører på STEINBRODD. Ofte ble en av båtene tatt ut av fart for klassing, verksted osv, og da ble det rollebytte på skipene. En tid kunne Bert Eide være skipper på EIDE JUNIOR, og Steinar på STEINBRODD.

Etter fem år i sandfart med EIDE JUNIOR fikk Steinar Eide skilt ut båten fra sameiet Odd Eide & Sønner. Han gikk nå nye veier. Etter å ha vært i kontakt med Jarle Evensen i Bø i Vesterålen fikk han bygget om båten til føring av levende fisk. I denne farten gikk fartøyet før det ble solgt nordover til Finnmark. Steinar Eide var således pioneren i brønnbåtfart i Vesterålen.

Den første RIGNATOR blir kjøpt inn

 

I januar 1977 kjøper sameiet Odd Eide & Sønner RIGNATOR fra PR Morten Seines & Kåre Bertnes, Bodø, for en million kroner. Skipet var på det tidspunktet 15 år gammelt.

Litt historikk om RIGNATOR

RIGNATOR ble levert i januar 1962, som CANASTA, til IS Syver (Einar Høvding), Oslo/Sandnessjøen, fra Sandnessjøen Slip & Mek Verksted, Sandnessjøen, som bygg nr. 4. Det var på 199 brt., og lasteevnen var 360 tdw. Dimensjonene var 116.2x24.3x8.4 fot. Maskineriet var av typen M4 Normo og utviklet 280 bhk.

I september 1964 ble skipet videresolgt til PR Rosenvold (Odd H. Torjusen), Egersund, og omdøpt RIGNATOR. Torjusen hadde skipet fram til det kantret og sank i Honningsvåg den 7. mai 1966. Senere ble det hevet, reparert og solgt til PR Morten Seines & Kåre Bertnes, Bodø, for kr 935 000. I 11 år tjenestegjorde RIGNATOR for Bodø-rederiet før det som kjent ble solgt nordover til Odd Eide & Sønner.

– Første vinteren med RIGNATOR lastet vi sement fra Kjøpsvik til Trøndelag og Møre. I retur hadde vi med stykkgods. Om våren samme år gikk vi skipet til slippen i Alsvåg. Her ble det ombygget til sandføring og selvlossing med bom, sier Bernt Eide.

– Lastene vi gikk med, var hovedsakelig sand, grus og asfalt. På vinteren tok vi med en og annen saltfisklast sørover, forteller Eide.

Samme år som EIDE JUNIOR ble ombygget til brønnbåt, ble fartøyet avskilt fra sameiet, og rederiet endret nå navn til Eides Rederi PR, med Odd og Bernt som eiere.

Eides Rederi PR

I 1983 investerte rederiet i ny hovedmaskin om bord i RIGNATOR. Det skjedde ved slippen i Blokken.

– Det ble montert en 500 bhk Mercedes diesel. Vi ble nå et av de raskeste fraktefartøyene i vår kategori, sier Eide.

Allerede året etter ble det igjen investert i skipet.

– Styrehuset ble skiftet ved slippen i Blokken i 1984. Vi hadde behov for et større styrehus, og dessuten var det gamle dårlig og førte til mye trekk der inne. I 1982 byttet vi lastelukene av tre. Nye ble laget i aluminium og montert ved Lødingen Mekaniske, forteller Eide.

RIGNATOR nr. 2 blir kjøpt

– Den nye RIGNATOR ble anskaffet fordi vi så det ble mer og mer slutt på sjøsand, og dermed økende mengde landsand som skulle fraktes. Samtidig kom innføringen av 1:1-systemet, og vi måtte ha større båt for å etterleve kravene, sier Eide.

Eides Rederi måtte betale 3,1 millioner kroner for fartøyet.

Den nye RIGNATOR var bygget ved Ørskovs Staalskibsværft, Fredrikshavn, bygg nr. 51, som HAMLET (døpt ved sjøsettingen den 28.08.1968) for rederiet Hamlet IS (Rederi AS Isafold), København, og levert 5. desember 1968.
Rederiet Hamlet IS var et partsrederi bestående av:

Fabrikant Arne Ørskov Christensen, Frederikshavn 
Direktør Ove Kirkebye, Klampenborg
Prokurist Eyvind Peetz, København
Rederi A/S Isafold, København ( bestyrende reder) 
Kampmann & Herskind A/s, Rødovre
Rederiet til Danmarks Skibskreditfond ... kr 2 169 000
Ejerpantbrev udstedt af rederiet ... kr 1 044 000

HAMLET var på 299 brt., med lasteevne 826 tdw. og dimensjonene 181.0x34.5x15.5 fot. Maskineriet var en Blackstone 8 syl., som utviklet 800 bhk og ga skipet en fart på cirka 10 knop.

Den 11. februar 1974 ble skipet solgt til Kåre Sleire Knutsen, Åkerhamn/Haugesund, og formelt registrert den 13. februar 1974. Kjøpesummen var kr 2 850 000. 24. mars avgikk det til London under sitt nye navn GRETE SLEIRE.
Knappe fire måneder fikk det seile under dette navnet før det igjen ble solgt, denne gang til KS AS Pedership, Tønsberg, og gitt navnet BJERKØYSUND.

Sommeren 1975 ble BJERKØYSUND ombygget til kabellegger og fikk en snabel over baugen. En elektrisk kabel ble tatt om bord i Grønlia. Kabelen skulle legges under sundet i Anchorage i Alaska. Turen tok 45 dager, 22 dager ned til Panamakanalen og like lenge på andre siden.

I juli 1978 ble skipet på ny solgt til et partsrederi i Tvedestrand/ Askerøy under navnet PR Askita. Nytt navn ble ASKITA. Det gikk under dette navnet til det ble solgt til Odd Eide & Sønner.

RIGNATORS i fart for Eides Rederi P/R, senere Eides Rederi AS

Etter overtakelsen av skipet, gikk det til Blokken hvor en travers og gravemaskin ble montert for selvlossing.

I 1988 fikk Eides Rederi kontrakt med Vegvesenet – senere privateide Mesta – for føring av grus og asfalt fra knuseverket i Kobbvågen i Bø i Vesterålen. Denne kontrakten ble senere fornyet, og Eides Rederi fraktet grus, sand og asfalt for knuseverket i til sammen 13 år.

– Nå ble det behov for kontor slik at Vegvesenet hadde noen å forholde seg til, sier Eide.

Bernt Eide ble nå mer eller mindre fast landansatt, med hjemmekontor fra 1989. Men sporadiske turer som skipper hadde han fram til år 2000.

– De første årene gikk vi en del i nordsjøfart om vinteren, da det var lite å gjøre for Vegvesenet. Med RIGNATOR var vi helt til Murmansk, Ny-Ålesund som ligger på 78 grader nord, samt Irland, for å nevne noen steder. I tillegg var det frakt av stål fra Mo i Rana. Vi var også oppe med utstyr til bygging av kai i Ny-Ålesund. Husker godt vi hadde med kaiskuret til Ny-Ålesund på romlukene, sier Eide.

– I 1993 skiftet vi hovedmotor ved slippen i Blokken. Den gamle var en 800 bhk Blackstone som begynte å bli temmelig nedslitt etter 130 000–140 000 gangtimer. Vi kjøpte en renovert Grenaa diesel fra fabrikken i Danmark. Det var en maskin på 900 bhk som hadde stått i en dansk fiskebåt som brant opp. Dette var en topp motor med lite feil, forteller Eide.

Fra 1995 ble selskapet registrert som aksjeselskap, med Bernt Eide som hovedeier.

Etter at kontrakten om føring av grus fra Kobbvågen løp ut i 2001, ble nå Gullkista til Atle Mathiassen i Blokken hovedkunde.

– Vi hadde hele tiden hatt et godt samarbeid med knuseverket i Blokken, selv når vi gikk fast for Vegvesenet i Kobbvågen, sier Eide.

RIGNATOR førte alle typer last som kunne losses med gravemaskin. I sommersesongene var det som nevnt føring av asfalt for Vegvesenet/Mesta, hovedsakelig i Sør-Troms og Vesterålen/Lofoten. Sommersesongen 1997 ble det føring av asfalt til veiene i indre Eidsfjord. Asfalten ble hentet i Bø i Vesterålen og ført inn Eidsfjorden (det var her Richard With fikk ideen om å starte Vesetaalens Dampskibsselskab pga. det gode sildefisket). Her gikk Rignator hele sesongen sammen med FOSENBULK, som Eide hadde chartret. Ellers hadde man kontrakt for føring av grus/pukk fra Gullkista til Atle Mathiassen i Blokken i Vesterålen. Det ble mange turer til Salten-området med gruslaster, der Atle kunne levere til sine faste kunder. Videre kan man nevne Kvarts fra Tana, ferrosilisium fra Salten verk, skrapjern fra Mo i Rana, kull fra Svalbard og ikke minst fiskemel.

Tross RIGNATORs mange laster, ønsket reder Bernt Eide seg et nytt skip. Det var vanskelig å rekruttere mannskap til en slik gammel traver. Man  burde kunne tilby et bedre arbeidsmiljø til dem som jobbet om bord. Men rammevilkårene gjorde at Eide fortsatte vedlikehold av den gamle traveren.

Noen år tidligere hadde han fått grovtegnet et nybygg til 50 millioner kroner. Men tanken på å investere så mye penger i en bransje der han ikke klarte å få  annet enn enkeltoppdrag, fristet verken ham eller banken.

I et intervju med Norsk Sjømannsforbund sier han:

– Hadde det vært mulig å inngå langsiktige kontrakter, hadde det gått an å gå i banken og låne penger. Men når det mest langsiktige vi klarer å oppnå, er en ettårig avtale med Vegvesenet, er det helt håpløst å få til noe bankavtale. Nå heter jo Vegvesenet Mesta og har varslet enda mer kortsiktige avtaler, konstaterer fraktebåtrederen oppgitt.

I slutten av intervjuet, på spørsmålet ”Du kan vel flagge ut, du også?,” sier han noe positivt, og kanskje er dette en sjelden uttalelse fra en fraktebåtreder i et hardt presset marked:

– Ja, med norsk skipper og tre polakker om bord får vi det nok til å fungere på en eller annen måte. Men det er ikke slik jeg vil ha det. Kan jeg ikke drive båten med nordmenn om bord og skape arbeidsplasser rundt meg her i distriktet, så kan det bare være. Da kan jeg finne meg noe annet å drive med. (Intervjuet er fra 2003.)

En ny RIGNATOR blir kjøpt

RIGNATOR begynte å bli gammel, og vedlikeholdsutgiftene økte i takt med alderen. Noe måtte gjøres, ikke det at båten ikke var formålstjenlig lenger, men mannskapet kunne trenge en mer moderne båt.

I februar 2005 ble RIGNATOR besluttet solgt til Bjarne Olav Eidnes, Stamneshella utenfor Bergen.

– Vi hadde en ny RIGNATOR i kikkerten da den gamle ble solgt, men ingenting var avgjort med hensyn til kjøp, forteller Eide.

Den siste turen gikk fra Elkem ved Straumen i Salten med en last som skulle losses ved Svelgen tett sør om Måløy. Nye eiere kom om bord, og mannskapet kunne permitteres og reise hjem.

– Vi hadde en klausul om at vi skulle beholde navnet RIGNATOR, båten ble derfor omdøpt HEIKO.

– Jeg hadde fått nyss i at det danske rederiet Thor Rederi AS skulle selge tonnasje. De aktuelle fartøyene passet utmerket med vårt ønske. Det ble innledet forhandlinger, og en bindene avtale ble inngått hvis vi fant båten i ok stand. Det var THOR KIRSTEN vi hadde avtale om, sier Bernt Eide.

THOR KIRSTEN gikk i utenriksfart, og da Eide skulle inspisere fartøyet, gikk det med dynamitt fra Santos i Brasil til Housten i Texas, her skulle skipet være utlosset og klar for inspeksjon.

– Vi ventet bare på klarsignal om at skipet var fremme i Housten slik at flybillettene kunne bestilles. Den telefonen lot imidlertid vente på seg. Etter gjentatte purringer fikk vi beskjed om at fartøyet lå nede i Surinam nord for Brasil med maskinhavari. Rederiet virket svært lite lystent på salg. Men vi hadde en bindende avtale. Så til slutt fikk vi komme ned og inspisere fartøyet. Det var jeg, min sønn Vegar Eide og en innleid inspektør som reiste ned i april 2005, forteller Eide.

THOR KIRSTEN lå med totalt maskinhavari, og nye deler samt en helt ny motorblokk var kommet fra Tyskland. Etter reparasjonen framsto maskineriet som nytt.

– Dette var kanskje en av grunnene til at rederiet ønsket å heve avtalen. Vi fikk hvert fall det inntrykket. Men båten var i god stand, og vi så ingen grunn til å gi slipp på den. Avtalen var at rederiet skulle seile fartøyet til en nordeuropeisk havn. Men så fikk Thor Rederi en svært godt betalt last med THOR KIRSTEN. Det var militærutstyr lastet i Los Angeles som skulle til Madras i India. Skipet seilte forbi Hawaii og det beryktede Malakastredet, hvor sjørøverne herjet. Denne gangen gikk det bra, men det gjorde det ikke en gang før, for RIGNATOR har skuddhull i rorhuset etter angrep. Det er imidlertid en annen historie, forteller Eide.

THOR KIRSTEN bunkret i Singapore før ferden gikk til India for utlossing av militærutstyret. Båten var innom en annen by i India og lastet stålkoils for Hellas. I Det indiske hav kom fartøyet ut for et forferdelig uvær. Den danske kapteinen kunne ikke minnes å ha vært utsatt for noe lignende før. Men det kom velberget til Hellas via Suezkanalen og fikk losset. Her ble en last kritt tatt om bord, lastet i big bags, for Drammen.

 

– I Gibraltar reiste sønnen min, Vegard Eide, ned som styrmann og for å gjøre seg kjent med fartøyet, sier Eide.

Eides Rederi AS fikk endelig overtatt båten i september 2005

 

– Da hadde de brukt fire måneder på turen. Dette for å dra ut tiden i håp om at vi skulle trekke oss fra kontrakten. Men jeg hadde det ikke travelt, for vi chartret jo HEIKO den sommeren, sier Eide.

RIGNATOR på verksted i Tallin for ombygging

Etter overleveringen i Drammen gikk mannskapet om bord og seilte RIGNATOR til Stavanger. Her ble aktre kran demontert og gravemaskin tatt om bord. Deretter ble kursen satt mot Tallin hvor en omfattende ombygging skulle gjøres, blant annet ble det lagt ny tanktopp, da den gamle var mer slitt en beregnet. Den nye tanktoppen ble cirka 19 mm tykk. Gravemaskinen som ble montert om bord, er av typen Volvo EC-360. Prisen for skipet var 10,2 millioner pluss ombyggingsutgifter til selvlosser. Totalt sett kom prisen på 16 millioner kroner.

Bernt Eide forteller i et intervju med Bladet Vesterålen 17. desember 2005 at skipet hovedsakelig skulle føre last som sand, grus og kvarts. I tillegg er den rigget med en tungløftskran som løfter 20 tonn.

– Med dette utstyret har vi også mulighet til føring av betongelementer og konstruksjoner, så repertoaret når det gjelder type oppdrag, er utvidet med dette skipet.

Den nye RIGNATOR, som er 67 meter langt, har en maskin på 815 bhk som sørger for nok kraft. Den forrige RIGNATOR hadde som kjent en lastekapasitet på 1000 tdw, med det nye skipet er denne kapasiteten økt med 650 tdw.

Det forrige skipet var registrert i Harstad, mens den nye Rignator fikk hjemmehavn Sortland.

– Siden man selv kan velge hvor man skal registrere skipet, passer det best å registre det her. Det er også vår nærmeste by, og det er hit vi reiser når vi har ærender, sier Eide.

Om sommeren drifter rederiet mest i Nord-Norge, blant annet med føring for Mesta, Atle Mathiassen i Blokken og Kolo veidekke.

I samme intervju i Bladet Vesterålen kan Eide fortelle at han har fått et storoppdrag i tilknytning til byggingen av operaen i Bjørvika. Veien der skal legges om til undersjøisk tunnel, og dermed skal 300 000 tonn masse fjernes.

– Ettersom massen består av gamle fyllinger, betraktes den som farlig avfall og skal føres ut fra Bjørvika til Langøya i indre Oslofjord. Der ligger det et spesialdeponi hvor massen skal losses. I vinter skal vi gå fast der, sier Eide.

Også Yngve Eide var med i denne farten med EIDE JUNIOR.

– Vi har alltid hatt et godt samarbeid og chartrer hverandre ved behov. Dette har vi gjort siden sameiet Odd Eide & sønner ble oppløst i 1979, sier Bernt Eide.

Eides Rederi AS, FE SHIPPING 2005–2012

RIGNATOR ble bemannet med fire mann pluss en lærling, mot seks mann for det danske rederiet Thors Rederi AS. Her var kun skipper og maskinist dansk, resten filippinsk. Eides Rederi AS kjører med norsk besetning, og takket være nettolønnsordningen gjør det ting lettere i et hardt og konkurranseutsatt marked, med mye tonnasje fra utlandet. Mannskapet kommer stort sett fra lokalområdene i Sør-Troms og Vesterålen, og sånn sett er Eides Rederi AS med på å holde liv i bygdene i dette området.

Er det lett å få folk om bord?

– Det har forbedret seg de siste årene. En periode var det problematisk. Det verste er jo å skaffe navigatører. Men vi har lite utskifting av folk, så det går greit, sier Eide.

I januar 2010 valgte broren Yngve Eide  og avvikle rederiet – med M/S EIDE JUNIOR, bygget i 1978 ved Krögerwerft, Rendsburg, et skip  på 72 meters lengde og med  en lastekapasitet på 2770 mtdw. Fartøyet hadde den siste tiden gått i nordeuropeisk fart, i november og desember 2009, før det ble lagt i opplag på verftet på Ibestad i Sør-Troms. Her ble det liggende fram til april.

Etter avviklingen gikk Bernt Eide sammen med Kjell Nilsen i Bodø, som hadde firmaet Fjordbulk AS. De kjøpte EIDE JUNIOR fra konkursboet. Aksjeposten ble fordelt med 45 prosent hver til Eides Rederi AS og Fjordbulk AS. En aksjepost på 10 prosent gikk til Gunnar Holth Grusforretning som hadde kjøpt opp knuseverket i Blokken fra Atle Mathiassen. EIDE JUNIOR ble da omdøpt FJORDTOR I og bemannet med norsk besetning, med unntak av den ene maskinsjefen og en gravemaskinkjører, begge russiske.

Navnet FE kommer av forbokstaven i Fjordbulk AS og Eides Rederi AS. Forretningsadressen ble Bodø, der Kjell Nilsen sitter som daglig leder. Bernt Eide har rollen som styreformann, mens Vegard Eide, Andre Nilsen og Roy Gunnar Holth fra Gunnar Holth Grusforretning sitter som styrerepresentanter.

RIGNATOR har den siste tiden gått for GeSi Shipping i Bergen, og går i basefart mellom oljebasene med stykkgods, hovedsakelig på Vestlandet,.

Avtaler som Eides Rederi AS har hatt med Elcem i Nord Salten, har derfor blitt delegert til FJORDTOR I. FJORDTOR I har i tillegg fast kontrakt med Nordland Betongindustri i Bodø.

Bernt Eide sier han kunne ha tenkt seg en ny og mer spesialrettet båt for fraktefart mellom oljebasene.

– En båt uten gravemaskin, bare med kraner for transport av store enheter, spesialtilpasset for frakt i oljeindustrien. Om det blir noe av, vet jeg ennå ikke, avslutter han.

 

Flåteliste sameiet Odd Eide & Sønner, Eides Rederi P/R, Eides Rederi AS, FE Shipping AS

 

ÅR                          NAVN                                                  I TJENESTE

1935                      KNAPPEN                                           1935–1944

1944                      EVY                                                       1944–

1946                      BRULAND                                           1946–1946

1946                      BRULAND II (LIV KARI)                  1946–1960

1964                      NEVADA                                             1964–1968

1966                      BRØDRENDES PRØVE                    1966–1975

TUNGHOLM                                      XXXX–1974

1972                      STENBRODD                                      1972–1977

1974                      EIDE JUNIOR                                     1974–1979

1977                      RIGNATOR                                         1977–1986

1986                      RIGNATOR II                                     1986–2005

1989                      KVELLSETH                                         1989–1990

2005                      RIGNATOR III                                    2005–

2010                      FJORDTOR I                                       2010

<script language="javascript" src="http://webstat.no/?br/perry"></script>



comments powered by Disqus
 
Real Time Analytics