Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Skipsmagasinet.no, 11.årgang.  12.07.2020: Forsiden

Rederiet Fridtjof Baade

KVELLSETH hviler ut i Bergen. Foto: Leif Einan

Her er historien om rederiet Fridtjof Baade fra Bø i Vesterålen som hadde frakteskuta KVELLSETH

Av: Per Rydheim Publisert: 21.05.12 kl. 19:21
<- Tilbake til: Forsiden

Fridtjof Baade

Fridtjof Baade (f. 1939) vokste opp ved Mårsund i Bø i Vesterålen. Etter flere år på kysten i fraktfart, blant annet på Hokland-båtene i Harstad, JAR og HOKLAND, bestemte han seg for å starte for seg selv i fraktfartnæringen. Markedet ble sondert etter passende tonnasje. I Ølen kom han over fartøyet KVELLSETH på 198 brt, med en registrert lasteevne på 294 tdw, bygget i 1919. KVELLSETH var et forholdsvis gammelt fartøy, men Baade bestemte seg for å kjøpe skipet. Det ble ført hjem til Vesterålen, fikk registreringshavn Sortland og ble formelt registret i juli 1981. Deretter ble det satt i fraktfart på kysten.

Tross manglende maskinalarmer på broen, blir det fra myndighetenes side bestemt at fartøyet måtte ha en minimumsbemanning på fem personer, noe som er forholdsvis høyt sett i forhold til skipets størrelse. Tilsvarende skip på kysten brukte fire besetningsmedlemmer. Dette kravet kom til å tynge regnskapet i et allerede hardt presset marked.

– Ofte gikk vi med fire mann for å få regnskapet mer i balanse, det gikk bra helt til myndighetene kom på kontroll, da måtte vi skaffe den femte mannen, sier Baade. På slutten seilte også Baades eldste sønn som mannskap. Mannskapet for øvrig ble for det meste hyret fra Bø i Vesterålen.

Baade brukte oftest meglerne John Berg, Lars Rudi i Trondheim og av og til JP Strøm Shipping, alle med tilhold i Trondheim. I tillegg fikk han kontrakt med Steinsvik i Bø og på Melbu for føring av materialer (trelast) og isolasjon fra Stjørdal i Nord-Trøndelag. Dette kom godt med.

Dessverre hørte det med til sjeldenhetene at det ble returlaster for KVELLSETH, og tom båt fra Vesterålen til Trondheim ble resultatet, med unntak av noen fiskelaster fra Vesterålen som ble losset i Trondheim. I tillegg ble det føring av fôrmel for Skretting, frakt av sement fra Breivik (utenfor Kristiansand) til Ålesund-kantene.

– Men et par tørrfisklaster fra Finnmark til Bergen ble det også, sier Baade.

En av de mer spennene lastene KVELLSETH førte, besto av stålplater og jernbjelker som skulle brukes til byggingen av Vesteraalens Dampskibsselskabs nye hurtigruteskip M/S VESTERÅLEN, som var påbegynt ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad. Lasten ble hentet i Bergen i 1982.

Bulklastene hørte i midlertid sjeldenhetene til, men innimellom stykkgodslastene førte KVELLSETH sand, som ble pumpet på land, siden fartøyet ikke var rigget for sandføring.

På slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet begynte skuta å bære preg av alderen. Mye vedlikehold måtte til for å holde henne i drift. Hudplatene begynte å bli tynne, og kostnadene for å skifte disse ut ble for høye i forhold til båtens nytteverdi. Det resulterte i at Baade la KVELLSETH i opplag ved Stokmarknes og la henne ut for salg.

Det lyktes til slutt å selge KVELLSETH til Eide-rederne fra Gullesfjorden.

Historien om Kvellseth

I oktober 1919 blir KVELLSETH levert til Henry A. Lorentzen, København, Danmark, fra Kalundborg Skibsværft, Kalundborg, Danmark, som MÆRDØ I. Dette var et stålfartøy på 156 brt, 88.9` x 22,6` x 9,0` fot. Til framdrift var det installert en 3 sylinder 2 takt Alpha som utviklet 82 ihk. Lorentzen hadde fartøyet i tre år før han solgte det til H.C. Carlsen med flere, Nakskov, Danmark. Skipet fikk nå navnet TERNEN. Som TERNEN fikk hun seile i Carlsens eie fram til august 1939 da skipet ble solgt til Norge. I mellomtiden fikk det installert nytt hovedmaskineri to ganger. Første gang i 1927 da en 2 sylinder 2 takt Skandia som utviklet 125 bhk, ble installert. Denne hadde skipet fram til 1932 da en 2 sylinder 2 takt Vølund rm som utviklet 150–170 bhk, ble installert.

Ved salget til Norge i august 1939 kom skipet i fart på kysten som NORRØNNA for P/R Hans & Bernt Sandøy i Bud ved Moldø. Partsrederiet ga kroner 53 500 for fartøyet. I 1940 ble skipet ommålt til 170 brt og fungerte nå som fraktfartøy. NORRØNNA fikk seile i kystfart fram til 1950 da en ny hovedmotor ble installert. Dette var en 8 sylinder 4 takt Kløckner-Humboldt-Deutz diseselmotor, som utviklet 210 bhk. Dette ga fartøyet en servicefart på 9 knop. I 1956 besluttet rederiet få skipet ombygget og forlenget. De nye dimensjonene etter forlengingen var: 107,4` x 22,7`x 8,9`fot. Bruttotonnasjen ble økt til 193 brt og lasteevnen til 290 tdwt.

I januar 1963 ble skipet solgt til P/R Sverre Kvellestad & Arnfinn Apneseth, Florø, for kroner 310 000. Her fikk det navnet KVELLSETH. Også for dette rederiet gikk skipet i fraktfart på kysten fram til april 1972. Da ble det solgt til P/R Svein A. Boge, Bogavik, registrert i Florø. I kun to år fikk skipet seile for dette rederiet før det igjen ble solgt. Nå var det P/R Harald S. Boge, Bogavik, registrert i Bergen, som sto som eier. Og i juni 1976 ble det solgt til partsrederiet Br.Hjartholm /v Leidvin Hjartholm, Brekke ved Bergen.

I juli 1981 ble som kjent KVELLSETH solgt til Fridtjof Baade ved Mortsund i Bø i Vesterålen. I 1987 skiftet Baade forretningsadresse til Trondheim i forbindelse med flytting. KVELLSETH står fremdeles registrert i Sortland.

198X[: Skipet blir lagt i opplag på Stokmarknes i Vesterålen og lagt ut for salg.

199x: Skipet blir solgt til Eide i Kvæfjorden. I forbindelse med veibygging i Steigen ble det montert nytt losseband for KVELLSETH. Det skulle forenkle leveringen til veiprosjektet. Det var imidlertid ikke mange lastene som ble levert før skipet sank under uvær i Langenesvik i Nordfold. Senere ble det  hevet og senket igjen ved Sjåholmen utenfor Hellnessund.

<script language="javascript" src="http://webstat.no/?br/perry"></script>

 




comments powered by Disqus
 
Real Time Analytics