Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Skipsmagasinet.no, 11.årgang.  11.07.2020: Forsiden

Legger til side omstridt kvoteforslag for sjarkflåten

Illustrasjonsbilde

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) putter forslaget om at også de aller minste fiskefartøyene skal få slå sammen fiskekvoter, i en skuff. Men hun låser ikke skuffen.

Av: NTB Publisert: 07.09.14 kl. 11:12
<- Tilbake til: Forsiden

Forslaget om å åpne for at også fartøy under 11 meter skal få lov til å samle flere kvoter på en båt, ble sendt ut på høring i vår. Høringsrunden viste en massiv motstand fra kommuner, fylker og fagforeninger og tvil hos sentrale aktører som Norges Fiskarlag og fiskeindustriens FHL.

Skal bruke mer tid

– Høringsrunden viser at tida ikke er moden for å innføre strukturering nå, og at veldig mange av de sentrale høringsinstansene ber om mer tid. Vi skal bruke litt mer tid og utrede saken videre, sier Aspaker til NTB.

Hun mener den sterke motstanden er farget av at vi har historisk høye fiskekvoter, og at mange av de minste båtene har kunnet dra nytte av fritt fiske i vinter.

– Jeg tror at denne situasjonen har preget høringsinstansene. Men slik kommer det ikke til å være i all framtid. Jeg mener fortsatt at forslaget er godt. Vi må ha et perspektiv som strekker seg langt fram i tid og sikre både rekruttering og at denne flåtegruppen skal ha mulighet for å fornye seg, sier Aspaker.

Stortingsmelding

Fiskeriministeren vil ikke angi hvor lenge struktureringsforslaget skal ligge i hennes skuff.

– Vi skal ta oss tid til å se på forslaget på nytt. Jeg har varslet at regjeringen neste høst skal fremme en stortingsmelding og en lovproposisjon med forslag om de endringene vi vil gjøre på fiskeriområdet. Da utelukker jeg ingenting, sier Aspaker.

Sterk motstand

Lederen i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen, berømmer fiskeriministeren for at hun nå lytter til innvendingene mot å samle kvoter på færre hender.

– Det er bra at hun legger til side ideologiske føringer og lytter. Motstanden er sterk og ikke situasjonsbestemt. Den har vært der permanent. Folk langs kysten og fjordene ser at det begynner å bli tynt med båter. De har sett at en strukturpolitikk i andre deler av fiskerinæringa får konsekvenser ikke bare for flåtestrukturen, men også bosetningsstrukturen langs kysten, sier Pedersen til NTB.

Fordeling

Kystfiskarlaget mener interessene til enkeltredere må vike, og at vi kanskje må se annerledes på lønnsomhet i fiskeriflåten enn å samle størst mulig kvoter på færrest mulige hender. For Kystfiskarlaget handler det om at flest mulig skal ha arbeid og inntekt fra fiskeriene.

– Kanskje bør vi heller se på hvordan skape større lønnsomhet og ringvirkninger av de kvotene vi allerede har. Dette er også et fordelingsspørsmål. Hvis du flytter trålkonsesjonen en reder har i Mehamn på 2.000 tonn torsk, vil det gi grunnlag for lønnsom drift for 25-30 mindre fartøy. Hvilken aktivitet ville ikke det kunne ha skapt i Mehamn, sier Arne Pedersen



comments powered by Disqus
 
Real Time Analytics