Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Skipsmagasinet.no, 11.årgang.  22.11.2019: Forsiden

D/S Hestmanden

D/S Hestmanden

Her kan du lese en artikkel om D/S Hestmanden tilhørende Vesteraalens Dampskibsselskab på Stokmarknes, ført i pennen av Per Rydheim. Det er trolig det eneste gjenværende skip som er blitt tatt vare på av de som har seilt utenriks under begge verdenskrigene. Mange vesterålinger har jobbet om bord i Hestmanden.

Av: Per Ryheim Publisert: 27.05.10 kl. 21:58
<- Tilbake til: Forsiden

Utviklingen av VDS fram til kjøpet av Hestmanden

Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) ble stiftet 10. november 1881 på Stokmarknes. Richard With hadde fått med seg distriktets handelsmenn, og sammen klarte de å skaffe kapital nok til å kjøpe dampskipet ”Arendal” for 20 000 spesidaler. Det var således selskapets første skip, og fikk navnet ”Vesteraalen”. Skipet ble satt i kystrute mellom Bergen og Vesterålen i konkurranse med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) som hadde skip i tilsvarende rute. Hovedsakelig gikk ”Vesteraalen” med sild og tok ellers slepeoppdrag av jakter fra Eidsfjorden, hvor det var yrende liv på grunn av det store sildefisket i området. Rickard With seilte som kaptein på ”Vesteraalen”.

Etter kort tid så man at det trengtes ytterlige tonnasje for å ta unna alle frakteoppdragene, og i 1884 ble nok et skip anskaffet – levert nytt fra Akers mek. Verksted i Kristiania. Det fikk navnet ”Lofoten”. Etter hvert fikk VDS postbidrag for ruten og offisielt gikk den inn i rutebøkene som Rute 1 mellom Bergen og Tromsø. I tiden fremover ble ytterlige tonnasje skaffet.

Richard With og hans los, Anders Holte, hadde notert kurser og tidsforbruk mellom hvert kursskifte på sine mange seilaser med VDS-skipene i kystruten. Allerede høsten 1883 var de ferdige med halve strekningen mellom Bergen og Vesterålen. Kort tid etter begynte ”Vesteraalen” som første kystruteskip med ordinær nattseilas, også i den mørke årstiden. Disse erfaringene var svært nyttige for Richard With da han diskuterte med Stortinget om hurtigruteplanene i forbindelse med dampskipsbudsjettet. VDS med Richard With i spissen fikk innvilget sin søknad om å starte en hurtigrute med en ukentlig avgang fra Trondheim til Tromsø i vinterhalvåret, og til Hammerfest i den lyse årstiden. Det kombinerte gods-, post- og passasjerskipet ”Vesteraalen”, levert i 1891 fra Akers mek. Verksted, som gikk i Rute 1, ble straks etter ombygget til det formål å tjenestegjøre som hurtigruteskip. Den 2. juli 1893 gikk ”Vesteraalen” ut fra Trondheim som det første skip i hurtigrutetrafikk med kurs for Hammerfest. Rickard With var kaptein.

Året etter oppstarten av hurtigruten får VDS innvilget sin søknad om å overta lokalrutene i Lofoten og Vesterålen. Det ble i første omgang anskaffet to skip som ble satt inn i ruten. I tillegg tjente de kombinerte gods-, post- og passasjerskipene til VDS som lokalruteskip i distriktet.

Richard With gikk på land for godt i 1894 og overtok stillingen som kontorsjef i selskapet. I 1899 ble han forfremmet til administrerende direktør. I den tiden Richard With satt på kontoret, ble det gjort dristige valg for å øke omsetningen. Her kan det nevnes at det ble satset på turisme i sommermånedene, utenriksfart samt etablering av en ny godsrute mellom Bergen og Andenes, senere Svolvær/Stokmarknes. Fra 1906 gled den inn i en mer stabil karakter da den ble ført inn i ruteregisteret som Rute 4.

Richard With gjorde stadig nye og banebrytende valg for å tilpasse selskapet kundenes behov. Det viste han ved kontraheringen av D/S ”Sortland”, som ble levert i 1906 og satt inn i Rute 4. Den ekspanderende industrivirksomheten nordpå krevde større enhetslaster, som frakt av maskineri og jernbanevogner. Til dette var D/S ”Sortland” skreddersydd, da det var en såkalt backlader med maskineri og rorhus plassert akter. Det skapte et stort sammenhengende lasteareal, og skipet må kunne sies å ha vært en suksess for VDS.

Anskaffelse av ny tonnasje

Planen om å skaffe ytterlige tonnasje – lik ”Sortland” – tok til da selskapets D/S ”Vestfjord” forliste i 1910. Det ble straks kontrahert en backlader ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri, Bergen. Kontrakten ble undertegnet den 11. november 1910 av VDS-direktør Arnt Johannesen og Laxevaag-direktøren James Bower. Etter planen skulle skipet ferdigstilles og leveres senest i september 1911. Byggesummen var satt til 239 500 kroner. Skipet skulle få byggenr. 104 og skulle tegnes og konstrueres på Laxevaag mek. Verksted. Hovedansvaret for linjene og løsningene hadde trolig William Reiffenstein.

Den 23. september 1911 ble skipet levert VDS under navnet ”Hestmanden”, oppkalt etter en fjellformasjon på Hestmannøy i Nordland fylke. Ordet hest har alltid vært forbundet med ulykke til sjøs. Derfor var det mange som mente at ”Hestmanden” kom til å få en tragisk skjebne. Flere av sjøfolkene nektet å være med skipet på grunn av ordet hest i navnet. All skepsis skulle senere snues om til lykke.

”Hestmanden” var bygget i stål og var på 979 brt, 673 nrt, med en lasteevne på 1260 tdw. Skipet hadde følgende dimensjoner: Loaxbxd 195’1x30’1x20’4 fot. Maskineriet var av verftets type, en trippel ekp. dampmaskin som utviklet 93 nhk/511 ihk. Dette ga skipet en servicefart på 9 knop. Det var i tillegg sertifisert for 100 passasjerer, med 1. til 3. klasse. Passasjerinnredningen var nokså sparsom, og mannskapet lå i ruff under bakken.

Hestmanden settes i drift

Etter overleveringen ble D/S ”Hestmanden” satt inn selskapets Rute 1 mellom Bergen og Tromsø. Her gikk det som ordinært gods-, post- og passasjerskip sammen med selskapets skip ”Raftsund” og ”Lofoten”.

12. august 1912 befant ”Hestmanden” seg utenfor Bodø og var i sørgående rute da det brøt ut brann. Skipet fikk skadene taksert til 1000 kroner, mens skaden på last beløp seg til 7000 kroner. Samtidig ble selskapets skip ”Lofoten” og ”Raftsund” også brannherjet. Disse fikk så omfattende skader at de ble kondemnert. Nye skip ble kontrahert og oppkalt etter de to brannherjede skipene.

Utenriks

Mulighetene for en fordelaktig utnyttelse av tonnasjen var ikke den beste fordi fiskeriene slo feil i 1913. En stor del av året var det for lite sydgående last. Høye kullpriser, delvis som følge av stigende nordsjøfrakter, bidro til å forverre situasjonen. Det ble derfor besluttet å sette ”Hestmanden”, ”Raftsund” og ”Lofoten” i fart på Nordsjøen og Østersjøen i den tiden av året da kystfraktene var på sitt laveste. ”Hestmanden” gikk sin første tur i utenriksfart fra Finneid i Salten med svovelkis til Halmstad i Sverige.

Noe vesentlig bidrag ga ikke denne utenriksfarten før etter utbruddet av 1. verdenskrig i august 1914. Etter på ny å ha vært engasjert i kystgodsfarten ble først ”Raftsund” satt i nordsjøfart i slutten av november 1914. ”Lofoten” fulgte en måned etter og ”Hestmanden” like over nyttår 1915.

Etter salg av ”Lofoten” til Det Bergenske Dampskibsselskab i juli 1915 og senkingen av ”Raftsund” 130 n. mil sydvest av Marsteinen, var ”Hestmanden” det eneste skipet tilhørende VDS i utenriksfart. Det seilte delvis mellom Nord-Norge og England, og med en enkelt tur helt nord til Arkhangelsk. ”Hestmanden” fikk ord på seg til å være lykkefugl. En gang ble skipet hengende etter i en konvoi på den engelske østkysten. Hele konvoien ble tilintetgjort av et tysk angrep, mens ”Hestmanden”, som det eneste av konvoiens skip, kom til land.

Den 8. november 1917 ble ”Hestmanden” rekvirert av den britiske regjeringen og satt i fart for de allierte, mot en månedsleie på 35 shilling pr. tdw på bare boat-basis. Skipet fikk nå britisk besetning. Slik gikk det helt fram til februar 1919 da det ble levert tilbake til VDS etter å ha blitt overhalt på den britiske stats regning. VDS satte det inn i Rute 4, som nå hadde blitt forlenget mellom Oslo og Kirkenes. ”Hestmanden” erstattet selskapets ”Sortland” som ble flyttet til en nyåpnet ilgodsrute (Rute 7) mellom Trondheim og Hammerfest i samarbeid med NFDS.

Mellomkrigstid

Behovet for større bunkerskapasitet kom med utenriksseilingene under 1. verdenskrig og medførte at ”Hestmanden” sommeren 1915 fikk bygget inn større kullbakser. Utvidelsen førte til at de fleste offiserslugarene på hoveddekket ble revet. For å få lugarkabalen til å gå opp, ble 3. plass passasjerlugarer omgjort til offiserslugarer. Ombyggingen omfattet også forlengelse av skorstein og påbygging av en øvre kommandobru med bestikklugar.

Skipet ble værende i Rute 4 de neste 14 årene sammen med ”Andenæs”, ”Raftsund”, ”Vaagan” og ”Sortland”.

Ut på 1930-tallet ble ”Hestmanden” igjen ombygget og opprustet. Blant annet fikk skipet en ny lasterigg som fordoblet løftekapasiteten til 24 tonn. Det fikk også en ny tungløftsbom som alene løftet 10 tonn.

I siste halvdel av 1930-årene så VDS at lønnsomheten i godsrutene måtte forbedres betraktelig. De kullfyrte dampskipene pådro seg uforholdsmessig høye driftsutgifter og hadde for små kubikkrom i forhold til de høye lastemengdene av stykkgods. Derfor besluttet VDS å kontrahere fem nye godsruteskip ved A/S Moss Værft & Dok. Prinsippet med plassering av maskinrom akterut, som VDS hadde innført 30 år tidligere og dermed var pioner på området, ble beholdt. Skipene fikk 7 bommer fordelt på 2 master og to samsonposter. Tungløftsbommen løftet 15 tonn. Videre hadde skipene en bruttotonnasje på 860 tonn og lastekapasiteten var 1405 tonn. I tillegg fikk man en innredning for 8 passasjerer.

Fra april 1938 kom første nybygg under navnet ”Vardø”, i slutten av juli 1938 kom ”Senja”, deretter ”Andenes” i mai 1939 og ”Stamsund” i august samme år. ”Nordkyn” skulle etter kontrakten leveres i 1940, men på grunn av det tyske overfallet på Norge ble leveringen forsinket til april 1940.

Parallelt med leveringen av nybyggene ble de eldste godsruteskipene solgt. ”Hestmanden” skulle tas ut av drift ved leveringen av ”Nordkyn”. Det skulle imidlertid ikke skje.

2. verdenskrig

Vinteren 1939/40 var en hektisk tid i kystfarten på Nord-Norge. Handelsstanden i landsdelen foretok store forsyningskjøp, og det offentlige tok også sine forholdsregler med oppbygging av beredskapslager. Hele godsruteflåten til VDS var derfor beskjeftiget langs kysten og hadde rikelige laster på både nord- og sydgående.

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant ”Hestmanden” seg i Nord-Norge, og VDS hadde derfor kontakt med skipet. Det ble straks rekvirert av den norske marine til å gå med soldater og militært utstyr for å forhindre tysk okkupasjon. Da forsvaret av Norge ble oppgitt 7. juni, beordret regjeringen samtlige skip over en viss størrelse til Storbritannia. ”Hestmanden” kom over til Storbritannia via Svalbard.

Etter overfarten til Storbritannia i juni måned ble skipet liggende i Skottland til november. Først en stund for anker i Glasgow, men det meste av tiden i Gourock Bay. I september drev et engelsk vaktskip inn i ”Hestmanden” og forårsaket en del skader på rekkverket på brodekket samt slo en dyp bule i skutesiden (ukjent hvilken side).

Nortraship planla å sette skipet i fart fra Portugal med gruvetømmer (pitwood), men selv med utvidede kullbakser ville bunkerskapasiteten være for liten for en så lang reise. En rekke brev mellom Nortraship, ”Hestmanden”s kaptein Karl Jentoft og meglerfirmaet Gillespie & Nicol, som utførte meglertjeneste for skipet den første tiden, ble utvekslet. Resultatet ble at farten på Portugal ble kansellert. Isteden ble skipet satt i fart på den britiske kysten, med hvert fall én tur til Shetland og Island sommeren 1941.

Den 12. november 1941 ble skipet dokket ved James Lamont’s & Co Ltd i Port Glasgow for reparasjoner. Her ble det liggende fram til 7. desember 1941. Etter reparasjonen var utført, ble skipet liggende uvirksomt fram til januar 1941.

To britiske soldater kom om bord like over nyttår med maskingevær og ammunisjon. Skipets eget mannskap var ikke særlig stø i kunsten å skyte på fly selv om de fikk grundig opplæring av de britiske soldatene under verkstedsoppholdet.

Kaptein Jentoft fikk en forespørsel fra Nortraship om det fantes radiomottaker om bord, hvis ikke måtte dette skaffes snarest. Kort tid etter ble en ”wireless transmitter” – en radiosender og mottaker installert.

”Hestmanden” skulle nå gå en spennende tid i møte under Nortraships kommando. Den 12. mai 1941 klokken halv seks på ettermiddagen ble skipet angrepet av et tysk fly i Bristolkanalen, mellom Skarwater fyr og Swansea losstasjon. Flyet gikk så lavt at det traff og knakk aktermasten, samtidig som bomber ble sluppet, men de havnet i sjøen aktenfor skipet. Videre ble det skutt med maskingevær mot broen. Skadene var så omfattende at skipet gikk til Port Talbot for inspeksjon og senere til Barry Graving Dock for reparasjoner. Her ble aktermasten fikset, rorbladet som var vridd, ble rettet, og propellakslingen ble tatt ut og besiktiget. Den var i så elendig befatning at den ble besluttet kondemnert.

Først i juli kunne ”Hestmanden” seile ut fra Barry. I lasten hadde den med en kullast for Island. I Island ble skipet liggende i en lengre periode før det satte kursen mot England igjen.

Kaptein Jentoft ble i september 1941 rammet av sykdom og fikk innvilget sykepermisjon. Kaptein Otto Hansen fra D/S ”Hundvaag” vikarierte for Jentoft i permisjonsperioden.

I tiden fremover skulle ”Hestmanden” bli innbladet i en rekke kollisjoner. Disse hendelsene, sammen med skader påført i uvær, gjorde det nødvendig med gjentatte reparasjoner. I tillegg ble skipet dokksatt i mai 1942 ved Herculaneum Dry Dock i Liverpool for å få utbedret en rorskade man mente hadde oppstått som en følge av bombeangrepet i mai året før.

I begynnelsen av februar 1943, mens ”Hestmanden” lå i London, kom det verkstedsarbeidere om bord for å bygge bukker på fordekket, og fire fot høye krabber oppå disse for plassering av nok en motorlivbåt. Livbåten kunne løftes av med laste- og lossevinsjen, men man håpet også at den kunne flyte av på egen hånd om situasjonen skulle kreve det. Nå ble også de gamle maskingeværene på begge brovingene revet ned. To nye Oerlikon maskinkanoner ble i stede montert. Disse var imidlertid mye tyngre enn de gamle, og det ble nødvendig å bygge understøttelser mellom underbroen og brovingen. De gamle Hotchkiss’ene ble imidlertid beholdt som supplement til de to nye kanonene.

Ved anløp Barry i oktober 1943 ble skipet igjen dokksatt i Penearth Pontoon. Her ble en del av innredningen reparert, rusthull på fordekket tettet samt en del mindre reparasjoner utført.

”Hestmanden” var med til Normandie under invasjonen i juni 1944.

18. desember 1944 måtte kaptein Jentoft igjen be om sykepermisjon. Han ble erstattet av kaptein Berthinus Pedersen, fra D/S ”Sjofnia”. Kaptein Jentoft døde kort tid etter. I mars 1945 ble kaptein Pedersen avløst av Thorvald B. Liihaug, som hadde ført M/S ”Sophocles” ved ankomst Gravesend.

”Hestmanden” skulle komme heldig utav krigen, tross mange nestenulykker i konvoifart og ellers.

Gjenoppbyggingen

Ved fredsslutningen i mai 1945 sto ingen av VDS’’ godsruteskip til selskapets disposisjon. Den 18. juni 1945 avgikk ”Hestmanden” Glasgow, via Methil for bunkring av 40 tonn kull, etter fem års krigstjeneste. I rommet lå en last bestående av asfaltblokker, tobakk og Røde Kors-pakker. I tillegg var det tatt med en del passasjerer. I slutten av juni 1945 var skipet kommet tilbake til Norge. Det ble umiddelbart satt inn i godsruten og var det første skipet som gikk fra Oslo til Finnmark under gjenoppbyggingen etter krigen.

Tiden fram til 1955

I 1946 gikk ”Hestmanden” til Akers mek. Verksted i Oslo for en større ombygging og reparasjon. Her ble blant annet kjelen ombygget fra kull til oljedrift. Mannskapslugarene forut ble flyttet akterut der kullbaksene hadde vært. Broen ble bygget inn og innredet med blant annet kapteinslugar og to passasjerlugarer. Nytt styrehus ble bygget opp på det gamle. Skipet fikk nå en ny tonnasje på 735 brt., 395 nrt., og 950 tdw. Prisen for dette verkstedsoppholdet beløp seg til 2,6 millioner kroner. Etter ombyggingen og moderniseringen gikk skipet inn i Rute 4.

I tiden fremover skulle ”Hestmanden” for det meste tjenestegjøre i kystgodsruten, med unntak av året 1951 hvor det ble tatt ut og satt i utenriks trampfart. En del små uhell skulle likevel inntreffe. Den 23. februar 1949 kolliderer ”Hestmanden” med D/S ”Mercur” i Bergen, og den 9. november 1953 blir skipet skadet av hurtigruteskipet ”Sanct Svithun” mens det lå ved kai i Bodø.

”Hestmanden” var nå blitt et aldrende og driftskostbart skip, farten var heller ikke tilfredsstillende. Ved leveringen av ”Vardø” i 1954 ble ”Hestmanden” overflødig. Det ble derfor besluttet å selge skipet.

Høvding Skipsopphugging

I 1955 ble ”Hestmanden” solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen, med overlevering 24. november. Skipet fikk nå navnet ”Vegafjord”. Høvding Skipsopphugging overtok skipet med to uoppgjorte havarier. Det ene var en grunnstøting i Gravdal i Lofoten, hvor skaden var midlertidig reparert ved Kaarbøs mek Verksted i Harstad. Den andre var en grunnstøting i Sandnessjøen i september 1954, også denne skaden var reparert i Harstad; det ble innsatt et nytt kjølstykke på 2,5 meter i baugen og til sammen 345 kilo stålplater over de innkjørte bunnplatene.

Høvding Skipsopphugging hadde kjøpt skipet med ruterestriksjoner på kysten fram til og med desember 1958. Men selskapet satte straks skipet inn i fart med stykkgods på nordeuropeiske havner.

I mars 1956 seilte skipet til Tromsø. Målet for turen var det tyske panserskipet ”Tirpitz”, som hadde blitt senket av de allierte vest av byen i november 1944. Søndag den 18. mars startet innlastingen av panserplater som vrakentreprenøren hadde sprengt løs.

Selskapet Høvding Skipsopphugging hadde inngått en salgsavtale med tyske kjøpere. Et parti stål skulle selges tilbake til Tyskland. ”Vegafjord” gikk med last til Tromsø et par dager senere. Etter en ukers seilas var skipet ankommet Hamburg. Lasten ble losset over et par dager.

”Vegafjord” skulle være i drift for Høvding Skipsopphugging fram til 1965. Da gikk det for egen maskin til Meisfjorden utenfor Sandnessjøen, hvor det skulle ligge i flere år og forfalle i opplag. Men vitale deler ble holdt i orden. Høvding Skipsopphugging prøvde å få et museum til å engasjere seg i fartøyet, men uten resultat. Først i 1979, da Norsk Veteranskibsklubb bestemte seg for å kjøpe skipet, fikk man nytt håp. Foreningen ga skipet navnet ”Hestmanden” tilbake.

Hestmanden: 1979 til i dag

Ved overtakelsen av ”Hestmanden” ble skipet slept og lagt i opplag i Trondheim ved Nedre Elvehavn, hvor arbeidet med restaurering og bevaring skulle starte. Folk fra veteranskipsklubben satte i gang med konserveringsarbeider i maskinrommet, og et solid overbygg ble bygget over hele skipet. I tillegg engasjerte skipshistoriker Olaf T. Engvik seg. Han fikk samlet en del utstyr fra skipet for lagring i Hommelvik, der skipet ble dokksatt etter ankomsten fra Sandnessjøen.

Jon Schrøder var en viktig person i Norsk Veteranskibsklubb (NVSK). I et intervju fra 1996 i forbindelse med boka Skibet arbeider voldsomt i sjøen skal Schrøder ha fortalt at skipet var ribbet for detaljer av kuriøs karakter. Vekk var verkstedets byggeskilt som hadde stått i maskincasingen, rederiplatene i baugen og maskinskiltene. Schrøder fikk fylt opp en lastebil med utstyr og inventardeler fra skipet og kjørte disse til Oslo for lagring.

I tillegg fikk han fremskaffet en god del av byggeverkstedets tegninger, og fra VDS fikk han tilsendt dagbøker. Alt samlet i Oslo, delvis privat og delvis i lagerlokalene til klubben på havnen i Oslo.

Etter en tid ble det uenighet mellom Schrøder og NVSK, og alle tegninger og dokumenter ble gitt Norsk Sjøfartsmuseum. Noe utstyr ble imidlertid værende igjen ved Høvding-anlegget i Sandnessjøen. Einar Høvding solgte i 1996 utstyret fra ”Vegafjord” til Stiftelsen Hestmanden.

Under opplaget i Trondheim var skipet nær ved å havarere flere ganger på grunn av dårlig stabilitet som følge av lekkasjevann i rommet. Likevel ble skipet holdt i stand. Krigsseilerne i Kristiansand fikk nyss om dette. Det ble lagt planer for et veteranskipssenter i det nedlagte dokkanlegget på Bredalsholmen, og dermed øynet man nytt håp for skipet. Og i 1992 ble det foretatt et slep av ”Hestmanden” fra Trondheim til det nye hjemmet i Kristiansand.

Tanken om å ta vare på skipet og la det være et museum for krigsseilernes innsats ga ny giv. Riksantikvaren hadde forlengst blitt trukket inn i planene. En stiftelse som skulle eie og drifte skipet, var i emning.

I 1995 tok aksjonskomiteen for ”Hestmanden” kontakt med Hardanger Fartøyvernsenter med tanke på samarbeid om utarbeidelse av en historisk-teknisk dokumentasjon av skipet. Veteranskipsverftet Bredalsholmen var i en etableringsfase og hadde ikke bygget opp egen kompetanse på slikt arbeid. En avtale ble truffet og arbeidet med dokumentasjonsarbeidet satt i gang.

Etter en bevilgning fra Riksantikvaren ble det gjort en intensjonsavtale mellom Veteranskipsverftet Bredalsholmen og Hardanger Fartøyvernsenter om utskifting av tredekkene om bord. Dermed begynte den etterlengtede restaureringen av ”Hestmanden”. I årene fremover ble det gitt ytterlige tilskudd

Den 18. september 2002 kl 10.00 ble ”Hestmanden” utdokket fra Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Det gikk ikke upåaktet hen. Fra gammelt av var det en stor begivenhet når et skip ble inn- og utdokket. Denne tradisjonen tok Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter med seg og la til rette for publikum ved utdokkingen av ”Hestmanden”. Det ble en stor begivenhet for de fremmøtte da de fikk se taubåt og bukseringsbåter sørge for at fartøyet ble sikkert fortøyd ved kai.

”Hestmanden”s frihet varte ikke lenge. Allerede i oktober var skipet på plass i dokken, nå i selskap med dampseileren ”Hansteen” fra 1866. Dette var fartøyvernets neste prosjekt, beregnet til å ta to år.

Etter ett års stillstand med prosjektet ble det i januar 2010 nytt liv ved ”Hestmanden”. Høyeste prioritet har fullføringen av stålarbeid i forskipet. For tiden jobbes det både på hoveddekk og shelterdekk samt med å ferdigstille forskarpens tanktopp. Fylkestinget i Aust-Agder ga i juni uttrykk for at fylkeskommunen vil ha veteranskipet ”Hestmanden” ferdigstilt så fort som praktisk mulig, og at skipet vil kunne være et symbol på krigsseilernes innsats under 2. verdenskrig. Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter kom med et tilbud der kostnadsrammen var 22,5 millioner kroner, pluss rigg, ut fra at skipet skal ligge ved kai. Fylkestinget anmodet Riksantikvaren om å godkjenne tilbudet. Vest-Agder Fylkeskommune ville forskuttere Riksantikvarens tilskudd under forutsetning av en utbetalingsplan med utbetaling senest i 2013. Fylkestinget ble orientert av Riksantikvaren at han langt på vei støttet forslaget, men at kostnadene må reduseres noe, samt at man må finne en annen finansieringsmåte.

Riksantikvaren støttet fylkeskommunen i at det er viktig å få ferdigstilt skipet snarest mulig. Han mener man må klare å dette innenfor en kostnadsramme på 20 millioner kroner inkludert rigg. Han er også enig med fylkeskommunen i at skipet skal ferdigstilles for å kunne ligge ved kai. Det er nå satt i gang arbeid med å redusere kostnadene til 20 millioner kroner. Styret i stiftelsen vil i samarbeid med Riksantikvaren ta stilling til hva som skal eller må gjøres.

Riksantikvaren har gitt et tilsagn på 10 millioner kroner for 2011/2012, resten må skaffes ved lokale og regionale bidrag og støtte fra private bidragsytere. I denne forbindelse vil Riksantikvaren selv møte rederiforbundet. Regionalt vil Vest-Agder drøfte saken med Kristiansand kommune, Cultiva og andre mulige private bidragsytere. I tillegg godtar Riksantikvaren fylkeskommunens tilbud om forskuttering for å få skipet klart fortest mulig. Det betyr at fylkeskommunen forskutterer inntil 10 millioner kroner forutsatt at arbeidet kan gjøres på Berdalsholmen.

Fylkeskommunen foreslår derfor, overfor styret i Hestmanden-stiftelsen, at prosjektet deles i to. Først ferdigstillelsen av skrog for å få skipet ut av dokk og flytende ved kai. Nøyaktig hva som skal gjøres, skal nøye gjennomgås, men kostnadene må være kalkulert til under 10 millioner kroner. Arbeidet settes i gang umiddelbart. Det neste som skal gjøres, er å tilrettelegge skipet for besøkende med nødvendig ankomst. Også her må det foretas en streng prioritering for at kostnadsrammen ikke overstiger 20 millioner kroner, slik Riksantikvaren krever. Denne planleggingen vil gå parallelt med planleggingen av ferdigstillingen av skroget. Det er ønskelig at man kan gå videre med ferdigstillelsen for publikum så snart skroget er ferdig, men dette avhenger av finansieringen. Aust-Agder Fylkeskommune planlegger at ”Hestmanden” kan åpnes som krigsseilernes museum innen skipets 100-års dag 23. september 2011.



comments powered by Disqus
 
Real Time Analytics